"Several Species of Small Furry.. " fra den forrige plata, bestemte de seg for å spille inn en låt bestående av lyder. Roger Waters : "It was the usual thing of an idea coming out of the fact that we`d almost finished an LP, but not quite, and we needed another so many minutes. Then it turned into this whole kitchen thing."
Å framføre "Alan's Psychedelic Breakfast" live, med alle sine merkelige lyder, var ikke enkelt. Men noen framføringer ble det gjort den første tiden etter utgivelsen av albumet. Roadiene fikk oppgaven med å koke egg, steke bacon og trakte te, mens de stod på scenen. En oppgave de gjennomførte med stor entusiasme. Låta kan også sees som en forlengelse av det de gjorde i forbindelse med "The Man and the Journey" konsertene, der de satt og drakk te på scenen.
Det jordnære, uhøytidelige, preget også i høyeste grad coveret som Hipgnosis laget til plata. Storm Thorgerson ønsket å presentere et bilde uten referanser til musikken på plata. Og uten noe psykedelisk preg - i motsetning til de foregående Pink Floyd platene. Han var også inspirert av Andy Warhols kjente veggtapet med bilde av en ku.
Andy Warhol med "kubildet" som inspirerte Storm Thorgerson.
Thorgerson dro derfor til sine barndoms trakter, i landlige Potters bar - 3 mil nord for London, for å finne et passende motiv. Ifølge ham selv stoppet han, og tok bilde av den første kua han så. En ku som så ut som en ku skulle se ut. Storm Thorgerson : "The ultimate picture of a cow. It`s just totally cow."
Kua som Thorgerson valgte seg ut hadde et navn - Lulubelle III. Og den var eid av bonden Arthur Chalke. Denne Chalke krevde i ettertid 1000 pund som kompensasjon for at kua hans ble brukt som motiv. Noe som ble avvist.
Waters og de andre i bandet falt umiddelbart for Thorgersons cover. Storm : "They burst out laughing, and loved it." De likte det så godt at de ikke ønsket at bandnavnet eller albumtittelen skulle skrives på coveret, da de mente det ville forringe bildet.
Senere ble det likevel skrevet på "Pink Floyd" og "Atom Heart Mother", for at folk lettere skulle skjønne hvilken plate det dreide seg om.
En som ikke var like begeistret for coveret var administrerende direktør hos EMI. Han nesten tiltet i sinne da han fikk se bildet av kua. Men senere da EMI skulle markere lanseringen av albumet på et kjøpesenter med pressen tilstede, hadde de hyret inn en flokk med kyr, som ble ført gjennom lokalet.
"Atom Heart Mother"
Coveret til "Atom Heart Mother" har i alle år figurert på oversikter over tidenes beste albumcover. Og mange artister har gitt ut plater med cover inspirert av Pink Floys "ku-cover". Bla. Frank Zappa på hans "Läther". Coveret ble også brukt i Stanley Kubricks klassiker "A Clockwork Orange". Kubrick ønsket også å bruke selve musikken i filmen. Men Pink Floyd takket nei til tilbudet da Kubrick ikke klarte å gjøre rede for på hvilken måte han ønsket å presentere musikken. Waters mistenkte ham for å ha planer om å dele opp låtene for å få dem til å passe inn i handlingen i "A Clockwork Orange". I ettertid hadde Pink Floyd problemer med å se hvordan musikken deres skulle kunne passe inn i filmklassikeren. Roger Waters : "Maybe it`s just as well it wasn`t used after all."
I likhet med "Ummagumma" var ikke medlemmene av Pink Floyd videre fornøyd med "Atom Heart Mother". I ettertid har Roger Waters og David Gilmour omtalt plata i negative vendinger. Waters har uttalt at plata burde vært kastet i en søppelbøtte - for aldri å bli hørt igjen. Og at han ikke ville framført den selv om han fikk 10 millioner kroner for å gjøre det. Roger Waters : "I'd say: 'You must be fucking joking...I'm not playing that rubbish!'. 'Cos then I really would be embarrassed."
David Gilmour : "Some of it now, like 'Atom Heart Mother', strikes me as absolute crap."
Richard og David i studio under innspillingen av "Atom Heart Mother".
Men kritikerne og fansen elsket plata. Både da den ble gitt ut, og i mange år etterpå. Den blir gjerne framhevet som en av Pink Floyds beste utgivelser. Magasinet Sounds mente plata hadde en fyldig atmosfære, mens Beat Instrumental mente "Atom Heart Mother" var en fantastisk plate som tok Pink Floyd et steg videre musikalsk.
Salgsmessig ble "Atom Heart Mother" en kjempesuksess da den ble lagt ut for salg, 10. oktober 1970. I Storbritannia ble det 1. plass, noe som var oppsiktsvekkende for en utgivelse som ble sett på som eksperimentell og litt merkelig, med sitt symfoniske innslag. I Tyskland ble det en fin 8. plass, i U.S.A. 55. plass, og i Australia 30. plass. I Norge ble "Atom Heart Mother" den første Pink Floyd plata til å nå opp på VG-lista, da den nådde 13. plass i november 1970. Norge skulle med årene bli et av landene der Pink Floyd var mest populære.
De høye plasseringene bidro også til at den økonomiske situasjonen til David, Roger, Nick og Richard ble lettere. Nick Mason : "The band still doesn`t make any money, but at least we`re not fighting to pay back debts."
Dette ble første og siste gang at Ron Geesin samarbeidet med Pink Floyd på plate, uten at det var noen spesiell årsak til det. Han beholdt likevel kontakten med Roger Waters i årene etter.
Sommeren 1970 opptrådte Pink Floyd på flere festivaler i England, Tyskland og Nederland. På Bath Festival of Blues & Progressive Music den 27. juni, ble albumversjonen av "Atom Heart Mother" presentert for publikum for første gang - med fullt kor og orkester. Både John Alldis Choir og Philip Jones Brass Ensemble som hadde deltatt på innspillingen var tilstede på scenen.
Også Ron Geesin stod på scenen på denne konserten. På samme tid tok Pink Floyd et lite avbrekk fra turnevirksomhet og plateinnspilling, og dro på ferie til Saint-Tropez. Her hadde de gode dager helt til idyllen ble brutt da Roger Waters overfor Judy innrømmet at han hadde vært utro etter en konsert i Texas, noen år tidligere. Judy fikk støtte fra Nicks kone Lindy, noe som i sin tur irriterte Roger. Ettersom han visste at også Nick hadde vært utro, men ikke hadde vært ærlig nok til å innrømme det. Nick Mason : "Roger had found some difficulty in tolerating my joining in with the girls`, censorious tutting at his behaviour, mainly because I had been no better, I`d simply left out the confession part."
Etter denne episoden hadde Nick det travelt med å komme seg bort fra Saint-Tropez. Han og kona valgte da å fortsette ferien i Jugoslavia i stedet.
Morsommere var det da Steve O`Rourke og Peter Watts kledde seg ut som damer, og dro ut på på vift for å sjekke nattelivet i Saint-Tropez.
Med seg på turen hadde de kjærester, barn og management. På Pink Floyds neste studioalbum var det en låt som het "San Tropez", som nok var inspirert av denne ferieturen.
Pink Floyd på ferie i St. Tropez. Fra venstre, bak : Miv Watts (og lille Naomi Watts), Peter Watts, Linda O`Rourke, Lindy Mason, Steve O`Rourke, Judy Waters (med Gaia Wright), Alan Styles, Juliette Wright. Foran : Ben Watts, David Gilmour, Nick Mason, Roger Waters, og Rick Wright (med Jamie Wright).
12. september startet den offisielle "Atom Heart Mother tour". Første opptreden på turneen, var på Fete de L'Humanite, Grand Scene, Bois de Vincennes i Frankrike. Tilstede på konserten var hele 500.000 mennesker! Som det største antall mennesker Pink Floyd noensinne kom til å opptre for.
Pink Floyd ute på turne : Alan Styles, Peter Watts og Roger Waters.
Turneen fortsatte deretter i U.S.A. og Canada, med 24 konserter. I Los Angeles ble det satt opp en 12 meter bred plakat rett over Sunset Strip, med bilde av kua fra coveret på "Atom Heart Mother".
Koret og blåserrekken som ble valgt ut til å følge Pink Floyd på den amerikanske turneen gjennomførte oppgaven prikkfritt, til bandets store lettelse og glede. Nick Mason : "I`m happy to report the total absence of any recalcitrance (trassig), jobsworthiness or beer-drenched tubas."
Mens Pink Floyd var i U.S.A. og New Orleans opplevde de å bli frastjålet ustyr med en verdi på hele 250.000 kroner, da lastebilen de hadde leid med alt utstyret i ble tømt for verdier, en natt den stod parkert utenfor Royal Orleans Hotel i sentrum av New Orleans. I verste fall kunne dette ført til økonomisk ruin for bandet. Det lokale politiet klarte først ikke å komme på sporet av tyvegodset. Men etter at manager Steve O`Rourke bestakk politiet med noen kroner kom utstyret til rette.
27. september opptrådte Pink Floyd på Filmore East i New York. Tilstede på konserten var den kjente komponisten Leonard Bernstein, men han var ikke imponert av Pink Floyds verk. Mer positivt var det at de klarte å selge ut de 3000 setene på arenaen. Og siden arrangøren ikke hadde tro på at konserten ville gå med overskudd, hadde de leid ut stedet direkte til Pink Floyd for 20.000 kroner, slik at de selv måtte stå ansvarlig for arrangementetet. Og med fullt hus ble overskuddet det største på en enkeltkonsert som de noensinne hadde opplevd.
De gjorde ytterligere 24 konserter i Europa før de tok juleferie, med besøk i bla. Danmark, Sverige og England.
Konsertplakat fra "Atom Heart Mother tour"
Når Waters, Mason, Wright og Gilmour var ute på turne, var det "business as usual". Og ikke noe de gjorde fordi de trivdes med å være på reisefot sammen. Sosialt var det stort sett dødt imellom dem. Roger Waters hadde kun sosial omgang med Nick Mason. Han forklarte det med slitasjen som skjer etter mange år sammen, og med familieforpliktelser som krever sitt.
Roger Waters : "For a limited time, in the early days of the group, we did mix socially. Because there is something rather appealing about a group together on the road. But that soon palls. And things like families make sure that cycle comes to an end."
28. november 1970 ble omsider soundtracket til TV dokumentaren "The Body" gitt ut. Det meste av plata var spilt inn i januar-mars. Waters og Geesin hadde jobbet separat på sine bidrag til plata. Ron Geesin : "On the film, we worked completely separately, he in London, and me at Notting Hill."
Plata bestod av hele 22 spor, der de fleste framstod som musikalske bruddstykker, og som bakgrunnsmusikk. I tillegg fikk man 'naturlig' nok presentert en hel rekke kroppslyder, slik som fising, prating, raping, babyprat, og latter. Det var i realiteten kun den folkinspirerte "Breathe", og vakre "Give birth to a Smile" som var tradisjonelle låter - om det går an å bruke et sånt uttrykk.
De andre medlemmene av Pink Floyd deltok (ukreditert) på innspillingen av "Give Birth to a Smile". De hadde fått med noen kvinnelige korister på refrenget, noe som ga låta et varmt, soulfylt preg som man ikke hadde hørt på noen av Pink floyds tidligere låter - men som man i større grad forbinder med albumet "Dark Side of the Moon". Mange ser på "Give Birth to a Smile" som en forløper til det som skulle komme på klassikeren fra 1973.
Ron Geesin laget albumet "The Body" sammen med Roger Waters.
I 1970 skrev Pink Floyd også musikk til en amerikansk tegnefilmserie som var under planlegging - kalt "Rollo". Om en figur som reiser ut i verdensrommet for å samle dyr til dyrehagen sin. Men pga. manglende finansiell støtte, ble prosjektet lagt på is. Og muligens var det like greit, ettersom man hadde planlagt hele 26 halvtimes program. Om Pink Floyd skulle laget musikk til disse episodene ville det krevd mye av tiden deres. Tid som de heldigvis brukte på andre prosjekt i stedet.
Tilbake til DvD og CD
